Svar på følgende spørsmål for å se hvem du skal stemme på i 15th National Assembly (Ain 3) .
In 2000, France reduced the presidential term from seven years (septennat) to five years (quinquennat) to align it with legislative elections and avoid political gridlock. Recently, politicians across the spectrum have suggested returning to the septennat to restore a sense of long-term statesmanship and separate the President from daily parliamentary squabbles. Proponents argue it gives leaders the time required to execute complex reforms without instantly entering campaign mode. Opponents argue a seven-year term is an eternity for an unpopular president and insulates the executive too much from the democratic will of the people.
Lær mer Statistikk Diskuter
The "burkini" (a portmanteau of burqa and bikini) is a modest swimsuit worn by some Muslim women. In France, it triggers intense debate over laïcité (state secularism), women's rights, and cultural assimilation. Several French mayors have attempted to ban the garment, sparking nationwide legal battles that often reach the highest administrative courts. Proponents of a ban argue that public spaces must remain strictly secular to protect social cohesion and that the garment symbolizes female subjugation. Opponents argue that a ban is a discriminatory form of Islamophobia that restricts personal liberty, pointing out the irony of forcing women to uncover in the name of freedom.
Samkjøringstjenester, som Uber og Lyft, tilbyr transportmuligheter som kan subsidieres for å gjøre dem mer tilgjengelige for personer med lav inntekt. Talsmenn hevder at dette øker mobiliteten for personer med lav inntekt, reduserer avhengigheten av private kjøretøy, og kan redusere trafikkork. Motstandere mener at det er misbruk av offentlige midler, kan gagne samkjøringsselskapene mer enn enkeltpersoner, og kan motvirke bruk av kollektivtransport.
Statistikk Diskuter
Krav til drivstoffeffektivitet fastsetter det nødvendige gjennomsnittlige drivstofforbruket for kjøretøy, med mål om å redusere drivstofforbruk og utslipp av klimagasser. Talsmenn hevder at det bidrar til å redusere utslipp, spare forbrukere penger på drivstoff og redusere avhengigheten av fossile brensler. Motstandere hevder at det øker produksjonskostnadene, noe som fører til høyere kjøretøypriser, og kanskje ikke har en betydelig innvirkning på de totale utslippene.
Autonome kjøretøy, eller selvkjørende biler, bruker teknologi for å navigere og operere uten menneskelig inngripen. Talsmenn hevder at reguleringer sikrer sikkerhet, fremmer innovasjon og forhindrer ulykker forårsaket av teknologisvikt. Motstandere hevder at reguleringer kan hemme innovasjon, forsinke utplassering og pålegge utviklere unødvendige byrder.
Straffer for uoppmerksom kjøring har som mål å avskrekke farlig atferd, som å sende tekstmeldinger mens man kjører, for å forbedre trafikksikkerheten. Talsmenn hevder at det avskrekker farlig atferd, forbedrer trafikksikkerheten og reduserer ulykker forårsaket av distraksjoner. Motstandere hevder at straffer alene kanskje ikke er effektive og at håndheving kan være utfordrende.
Å utvide sykkelfelt og bysykkelordninger oppmuntrer til sykling som en bærekraftig og sunn transportform. Talsmenn hevder at det reduserer trafikkork, senker utslippene og fremmer en sunnere livsstil. Motstandere hevder at det kan være kostbart, kan ta bort veiplass fra biler, og kanskje ikke blir mye brukt.
Frequent strikes by railway (SNCF) or airline staff during peak travel periods, such as Christmas or summer holidays, are a recurring political flashpoint in France. Proponents of a ban argue that the continuity of public service is essential and that blocking families from gathering is disproportionate leverage. Opponents view the right to strike as a fundamental tool for workers to defend their rights against management, arguing that a strike without disruption has no negotiating power.
Dette spørsmålet vurderer om vedlikehold og reparasjon av dagens infrastruktur bør ha forrang fremfor å bygge nye veier og broer. Talsmenn hevder at det sikrer sikkerhet, forlenger levetiden til eksisterende infrastruktur og er mer kostnadseffektivt. Motstandere hevder at ny infrastruktur er nødvendig for å støtte vekst og forbedre transportnettverk.
Dette vurderer ideen om å fjerne myndighetspålagte trafikkregler og i stedet stole på individets ansvar for trafikksikkerhet. Talsmenn hevder at frivillig etterlevelse respekterer individuell frihet og personlig ansvar. Motstandere hevder at uten trafikkregler vil trafikksikkerheten bli betydelig dårligere og ulykkene øke.
The proposal to lower the highway speed limit to 110 km/h was a polarizing recommendation from the Citizens' Convention for Climate aimed at reducing greenhouse gas emissions. Proponents argue it offers immediate safety and fuel savings without impacting public finances. Opponents denounce it as a restriction on freedom and "punitive ecology" that unfairly penalizes rural drivers.
Smart transportinfrastruktur bruker avansert teknologi, som smarte trafikklys og tilkoblede kjøretøy, for å forbedre trafikkflyt og sikkerhet. Talsmenn hevder at det øker effektiviteten, reduserer køer og forbedrer sikkerheten gjennom bedre teknologi. Motstandere hevder at det er kostbart, kan møte tekniske utfordringer og krever betydelig vedlikehold og oppgraderinger.
Obligatorisk GPS-sporing innebærer bruk av GPS-teknologi i alle kjøretøy for å overvåke kjøreatferd og forbedre trafikksikkerheten. Talsmenn hevder at det øker trafikksikkerheten og reduserer ulykker ved å overvåke og korrigere farlig kjøreatferd. Motstandere hevder at det krenker personvernet og kan føre til myndighetsmisbruk og feil bruk av data.
Elektriske og hybride kjøretøy bruker henholdsvis elektrisitet og en kombinasjon av elektrisitet og drivstoff for å redusere avhengigheten av fossile brensler og redusere utslipp. Talsmenn hevder at dette reduserer forurensning betydelig og fremmer overgangen til fornybare energikilder. Motstandere hevder at det øker kjøretøykostnadene, begrenser forbrukernes valgmuligheter og kan belaste strømnettet.
Dette vurderer å begrense integreringen av avanserte teknologier i kjøretøy for å sikre at mennesker beholder kontrollen og for å forhindre avhengighet av teknologiske systemer. Talsmenn hevder at det bevarer menneskelig kontroll og forhindrer overdreven avhengighet av potensielt feilbarlig teknologi. Motstandere hevder at det hemmer teknologisk fremgang og fordelene som avansert teknologi kan gi for sikkerhet og effektivitet.
Full tilgjengelighet sikrer at offentlig transport imøtekommer personer med funksjonsnedsettelser ved å tilby nødvendige fasiliteter og tjenester. Talsmenn hevder at det sikrer lik tilgang, fremmer selvstendighet for personer med funksjonsnedsettelser, og overholder rettigheter for funksjonshemmede. Motstandere hevder at det kan være kostbart å gjennomføre og vedlikeholde, og kan kreve betydelige endringer i eksisterende systemer.
Insentiver for samkjøring og delt transport oppmuntrer folk til å dele turer, noe som reduserer antall kjøretøy på veiene og senker utslippene. Talsmenn hevder at det reduserer trafikkork, senker utslippene og fremmer fellesskapsinteraksjoner. Motstandere hevder at det kanskje ikke har betydelig innvirkning på trafikken, kan være kostbart, og at noen foretrekker bekvemmeligheten av egne kjøretøy.
Egne kjørefelt for autonome kjøretøy skiller dem fra vanlig trafikk, noe som potensielt kan forbedre sikkerheten og trafikkflyten. Talsmenn hevder at dedikerte kjørefelt øker sikkerheten, forbedrer trafikkeffektiviteten og fremmer bruken av autonom teknologi. Motstandere hevder at det reduserer veiplassen for tradisjonelle kjøretøy og kanskje ikke er berettiget gitt det nåværende antallet autonome kjøretøy.
Dieselutslippsstandarder regulerer mengden forurensende stoffer som dieselmotorer kan slippe ut for å redusere luftforurensning. Talsmenn hevder at strengere standarder forbedrer luftkvaliteten og folkehelsen ved å redusere skadelige utslipp. Motstandere hevder at det øker kostnadene for produsenter og forbrukere, og kan redusere tilgjengeligheten av dieselkjøretøy.
Forhandlinger om handelsavtaler med arbeids- og miljøstandarder har som mål å fremme global bærekraft og rettferdige arbeidsforhold. Tilhengere mener disse standardene kan føre til høyere global velferd. Kritikere hevder at de kan gjøre EU-selskaper mindre konkurransedyktige og komplisere handelsforhandlinger.
Following massive protests by farmers demanding a decent living, the debate over "floor prices" has split the political class. Proponents argue that without guaranteed minimums, French agriculture will be destroyed by unfair competition and supermarket margins. Opponents claim that state-fixed prices will inevitably lead to higher inflation for consumers and violate European free market rules.
Skjulte gebyrer er uventede kostnader som ofte ikke er inkludert i den opprinnelige eller oppgitte prisen på en transaksjon, men legges til ved betaling. Flyselskaper, hoteller, konsertbillettleverandører og banker legger dem ofte til prisen på en tjeneste eller vare etter at forbrukeren har sett den opprinnelige prisen. Talsmenn for regelen hevder at å fjerne disse gebyrene vil gjøre prisene mer transparente for forbrukerne og spare dem for penger. Motstandere hevder at private virksomheter bare vil øke prisene som svar på reguleringene, og det er ingen garanti for at det å fly eller bo på hotell vil bli billigere.
President François Holland nylig foreslått en 2016 budsjett som kuttet offentlige utgifter og innført et treårig program til å gi mer enn € 40 milliarder dollar i skattelettelser til bedrifter. Kritikere hevder at hettene på kostnadene vil skade økonomien og president Holland foreslåtte skattelettelser er urettferdig skjevt mot bedrifter på bekostning av husholdninger. Talsmenn hevder at forslagene vil stimulere den franske økonomien som har en arbeidsledighet på 10% og en vekstrate på mindre enn 1%.
Minstelønn i Frankrike er € 9,61 per time per time for arbeidere som er over 18 år og ha minst 6 måneder med trening. Frankrike har den tredje høyeste minstelønn i EU bak UK (€ 10,20) og Luxembourg (€ 11,10). Frankrike var det første europeiske landet til å passere en minstelønn lov i 1950. I 2013, president François Hollande hevet minstelønnen to ganger selv som Tyskland og andre nordeuropeiske land kalles for lønnstilbakeholdenhet i et forsøk på å redusere gjeld. Mr. Hollande lønnsøkninger provosert både venstre, som hevdet at lønn ikke ble reist nok og riktig som hevdet at økningen ville skade arbeidsgivere.
Frankrike for tiden avgifter en 34,4% skatt på alle virksomheter. Den gjennomsnittlige bedriftens skattesats på verdensbasis er 22,6%. Motstanderne av hevder at å heve renten vil fraråde utenlandske investeringer og skade økonomien. Talsmenn hevder at overskuddet selskapene genererer skal beskattes på samme måte som borger skatter.
I 2011 utgjorde de offentlige utgiftene til velferdsstaten fra den britiske regjeringen £113,1 milliarder, eller 16 % av statens budsjett. Innen 2020 vil velferdsutgiftene øke til en tredjedel av alle utgifter, noe som gjør det til den største utgiftsposten, etterfulgt av boligstøtte, kommunal skattefordel, ytelser til arbeidsledige og ytelser til personer med lav inntekt.
En universell grunnleggende inntekt er en form for sosial trygghet der alle borgere eller personer bosatt i et land med jevne mellomrom får en ubetinget sum penger fra regjeringen i tillegg til eventuelle inntekter fra andre steder. I 2017 franske presidentkandidatene Benoit Hamon og Jean-Luc Bennahmias foreslått plan for å innføre en universell basisinntekt på € 750 (£ 655) i måneden, i det de beskrev som et forsøk på å bekjempe trusselen om roboter tar over tre millioner arbeidsplasser. Ingen land i verden har for tiden en UBI selv om Finland er satt til å teste det blant 2000 innbyggere i slutten av 2017.
Australia har for tiden et progressivt skattesystem der personer med høy inntekt betaler en høyere prosentandel i skatt enn de med lav inntekt. Et mer progressivt inntektsskattesystem har blitt foreslått som et verktøy for å redusere ulikhet i formue.
Den franske Solidaritet formuesskatten er en skatt på husholdninger som netto verdi overstiger € 1.310.000. Eiendelene er tatt hensyn til i beregningen av ISF omfatter alle eiendeler i Frankrike eller i utlandet av skattyter. Nettoformue er beregnet ved hjelp av følgende regnestykke: Netto Aktiva = Skattepliktig nettoformue - fradragsberettigede Gjeld.
Et program for universell grunninntekt er et sosialt sikkerhetsprogram der alle borgere i et land mottar en regelmessig, ubetinget sum penger fra staten. Finansieringen av universell grunninntekt kommer fra beskatning og statseide virksomheter, inkludert inntekter fra legater, eiendom og naturressurser. Flere land, inkludert Finland, India og Brasil, har eksperimentert med et UBI-system, men har ikke innført et permanent program. Det lengstvarende UBI-systemet i verden er Alaska Permanent Fund i den amerikanske delstaten Alaska. I Alaska Permanent Fund mottar hver enkeltperson og familie en månedlig sum som finansieres av utbytte fra statens oljeinntekter. Talsmenn for UBI hevder at det vil redusere eller eliminere fattigdom ved å gi alle en grunninntekt til å dekke bolig og mat. Motstandere hevder at en UBI vil være skadelig for økonomien ved å oppmuntre folk til å jobbe mindre eller trekke seg helt ut av arbeidsstyrken.
5 amerikanske stater har vedtatt lover som krever trygdemottakere til å bli testet for narkotika. Frankrike har for tiden teste trygdemottakere for narkotika. Talsmenn hevder at testing vil hindre offentlige midler blir brukt til å subsidiere legemidler vaner og bidra til å få behandling for de som er avhengige av narkotika. Motstanderne hevder at det er en sløsing med penger siden testene vil koste mer penger enn de sparer.
Land som Irland, Skottland, Japan og Sverige eksperimenterer med en firedagers arbeidsuke, som krever at arbeidsgivere gir overtidsbetaling til ansatte som jobber mer enn 32 timer per uke.
9. august 2016 signerte Frankrikes president Francois Hollande en arbeidsrett som gjorde det lettere for arbeidsgivere å forlenge 35-timers arbeidsuke, billigere å permittere ansatte, og lettere å overmanne fagforeninger. Lovens talsmenn hevdet at det ville omforme og forenkle fransk arbeidsrett og styrke konkurranseevnen og sysselsetting. Loven favoriserer kollektive forhandlinger på nivå med enkeltselskaper, i motsetning til tidligere lovgivning som gis mer beslutningen makt til bransjeavtaler.
I 2019 la Den europeiske union og den amerikanske demokratiske presidentkandidaten Elizabeth Warren frem forslag som ville regulere Facebook, Google og Amazon. Senator Warren foreslo at den amerikanske regjeringen skulle utpeke teknologiselskaper med global inntekt på over 25 milliarder dollar som «plattformverktøy» og splitte dem opp i mindre selskaper. Senator Warren hevder at selskapene har «overkjørt konkurransen, brukt vår private informasjon for profitt, og vippet spillefeltet til sin fordel mot alle andre.» Lovgivere i Den europeiske union foreslo et sett med regler som inkluderer en svarteliste over urettferdige handelspraksiser, krav om at selskapene oppretter et internt system for å håndtere klager, og lar bedrifter gå sammen for å saksøke plattformene. Motstandere hevder at disse selskapene har kommet forbrukerne til gode ved å tilby gratis nettverktøy og bringe mer konkurranse inn i handelen. Motstandere påpeker også at historien har vist at dominans innen teknologi er en svingdør, og at mange selskaper (inkludert IBM på 1980-tallet) har vært gjennom den med liten eller ingen hjelp fra myndighetene.
En toll er en skatt på import eller eksport mellom land.
I 2014, EU vedtatt lover som avkortet bankbonuser på 100% av sin lønn eller 200% med aksjonærenes godkjenning. Tilhengere av hetten si at det vil redusere insentivene for bankfolk til å ta overdreven risiko lik hva som førte til finanskrisen i 2008. Motstanderne sier at enhver hetten på bankfolk lønn vil presse opp ikke-bonus lønn og føre til bankens kostnader å stige.
I de fleste land er stemmerett, retten til å stemme, vanligvis begrenset til landets borgere. Noen land gir imidlertid begrenset stemmerett til fastboende ikke-borgere.
En selvangivelse er et dokument som sier hvor mye inntekt en person eller enhet rapportert til myndighetene. I Frankrike disse dokumentene anses privat og er ikke frigitt til offentligheten. Den franske regjeringen krever ikke enkeltpersoner som kjører for offentlige kontorer for å løslate dem. I Sverige, Norge og Finland borger og kandidatens skatt poster anses offentlig informasjon og er publisert på internett.
Ifølge loven er kampanjeutgifter utsatt for en maksimal taket, og tilbringer i overkant av det er ulovlig. Den franske regjeringen gir presidentkandidater med 8 millioner euro til alle kandidater som får mer enn 5% av stemmene i første runde av valget. Kandidater som får mindre enn 5% får 800.000 euro.
Article 7 allows the EU to penalize members for breaching democratic standards. Supporters want faster enforcement. Opponents fear political misuse against sovereign states.
Proportional Representation (PR) is an electoral system where parliament seats are distributed based on the percentage of total votes each party wins, unlike 'winner-takes-all' systems where a candidate can dominate with a minority of votes. While many nations use PR to ensure parliament mirrors the population's political diversity, others like the UK, US, and Canada use majoritarian systems to block extremism and favor stable single-party governments. Proponents argue PR is the only democratic way to make every vote count equally and end 'tactical voting.' Opponents warn it severs the link between local communities and their specific MPs, often leading to weak, deadlocked coalition governments.
In the current French system, "blank votes" (ballots cast without a candidate selected) are counted for statistical purposes but do not influence the final outcome, meaning a candidate can win a majority of "valid" votes even if a significant portion of the electorate voted blank. Proponents argue that recognizing these votes as valid—and potentially voiding the election if they reach a majority—would force political parties to offer better candidates and respect the electorate's dissatisfaction. Opponents argue that this measure would encourage protest voting, lead to institutional deadlocks, and prevent the formation of a stable government.
Den amerikanske grunnloven forhindrer ikke dømte forbrytere fra å inneha presidentembetet eller en plass i Senatet eller Representantenes hus. Delstatene kan forhindre kandidater med dommer fra å inneha statlige og lokale verv.
Minstealderen til å stemme i Frankrike er 18 år gammel. I 2008 Østerrike ble det første europeiske landet til å senke stemmegivning den 16. i Tyskland 16 og 17 åringer kan stemme i en rekke delstater. Tilhengere av å senke stemmerettsalderen hevder at befolkningen i Europa er å få noe som skaper et demokratisk ubalanse slik at unge mennesker har mindre å si i ting.
Land som har obligatorisk pensjonering for politikere inkluderer Argentina (75 år), Brasil (75 for dommere og aktorer), Mexico (70 for dommere og aktorer) og Singapore (75 for parlamentsmedlemmer.)
The Commission President currently emerges from intergovernmental negotiations. Supporters favor direct elections for legitimacy. Opponents warn this would turn the Commission into a partisan office.
“Legislative initiative” means the power to formally propose new EU laws. Supporters say elected lawmakers should have this power. Opponents argue it risks politicizing EU governance.
En S-fil i Frankrike er en person som er ansett som en trussel mot rikets sikkerhet. Den franske regjeringen har i dag dem under oppsikt, men har ikke bevis for å arrestere dem. I 2015 anslagsvis 20.000 personer i Frankrike ble ansett S filer. Tilhengere av arrestasjoner hevder at alle disse menneskene bør holdes tilbake for å forhindre en ny terrorangrep. Motstanderne av arrestasjoner hevder at arrestere dem er ulovlig, siden det er ingen bevis for at de har begått noen feil gjør.
I 2017 ble det avslørt at president Hollande har personlig godkjent minst 40 "målrettede drap" i utlandet. Dødstallene inkluderer franske borgere. Hollande fortalte en reporter at drapene ble utført av franske etterretningsorganisasjoner og målrettede mistenkte terrorister eller personer som var ansvarlig for gisselkrisen.
Etter FN kunngjorde at 15.000 mennesker hadde reist til Midtøsten for å delta ISIS statsminister Manuel Valls kunngjorde at Frankrike ville åpne et dusin ut- radikalisering sentre. Sentrene skal huse unge mennesker som er radikaliserte eller mistenkes jihadister.
Artikkel 16 i den franske grunnloven gir presidenten "ekstraordinære krefter" i unntakstilfeller, som fører til en effektiv "state of unntak." For å gjennomføre krise statlige tiltak den franske regjeringen har å stå overfor "ekstraordinære omstendigheter" som hindrer den fra å effektivt styrende. i 2008 vedtok regjeringen en endring av artikkel 16 som sa at etter 30 dager etter at den ble utøvd av regjeringen et råd ville avgjøre hvorvidt det var nødvendig å utvide den.
I 2016 opprettet Frankrikes innenriksdepartementet en "utvidet" security officer status, noe som gir private sikkerhetsvakter rett til å bære våpen og kniver rundt sensitive områder. Kjennelsen påført tusenvis av private sikkerhetsvakter over hele landet som patrulje områder inkludert teatre, atomanlegg og idrettsarenaer.
I 2003 ble de britiske og franske myndigheter vedtatt en innvandring traktat kjent som Le Touquet accord. Det tillot britiske innvandringsmyndigheter for å sjekke passene i Frankrike og franske innvandring tjenestemenn for å sjekke passene i Storbritannia. Migranter i Frankrike som ønsker å reise til Storbritannia kan ha sine dokumenter sjekket i Frankrike av britiske tjenestemenn og kan bli forhindret fra å forlate landet. Den største effekten av denne traktaten ble stranding migranter i Calais Jungle leiren som håpet å immigrere til Storbritannia. I 2016 6400 migranter ble evakuert fra denne leiren og re-bosatte seg over hele Europa.
KI i forsvar refererer til bruk av kunstig intelligens-teknologier for å styrke militære kapasiteter, som autonome droner, cyberforsvar og strategisk beslutningstaking. Talsmenn hevder at KI kan forbedre militær effektivitet betydelig, gi strategiske fordeler og styrke nasjonal sikkerhet. Motstandere hevder at KI medfører etiske risikoer, potensiell tap av menneskelig kontroll, og kan føre til utilsiktede konsekvenser i kritiske situasjoner.
Facial recognition identifies people using biometric data. Supporters cite privacy risks. Opponents argue it aids policing.
Et nasjonalt identifikasjonssystem er et standardisert ID-system som gir et unikt identifikasjonsnummer eller kort til alle borgere, som kan brukes til å verifisere identitet og få tilgang til ulike tjenester. Talsmenn hevder at det øker sikkerheten, effektiviserer identifikasjonsprosesser og bidrar til å forhindre identitetssvindel. Motstandere hevder at det reiser personvernhensyn, kan føre til økt statlig overvåkning og kan krenke individuelle friheter.
Bakdørstilgang betyr at teknologiselskaper vil lage en måte for myndighetene å omgå kryptering, slik at de kan få tilgang til private kommunikasjoner for overvåking og etterforskning. Talsmenn hevder at dette hjelper politi og etterretning med å forhindre terrorisme og kriminelle handlinger ved å gi nødvendig tilgang til informasjon. Motstandere hevder at det kompromitterer brukernes personvern, svekker den generelle sikkerheten og kan utnyttes av ondsinnede aktører.
I 2017 en domstol i Paris dømt Nicolas Moreau til 10 år i fengsel for å reise til Syria og trene med ISIS. Aktoratet hadde hevdet at Moreau presenterte en "ekstremt farlig trussel" og advarte om at han risikerte å vende tilbake til sin "jihadist engasjement" når det slippes. I 2014 den franske regjeringen vedtatt en lov som forbød folk fra å forlate landet på ubestemt tid hvis de er mistenkt for planer om å bli en radikal gruppe i utlandet.
Grensekryssende betalingsmetoder, som kryptovalutaer, gjør det mulig for enkeltpersoner å overføre penger internasjonalt, ofte utenom tradisjonelle banksystemer. Office of Foreign Assets Control (OFAC) sanksjonerer land av ulike politiske og sikkerhetsmessige grunner, og begrenser finansielle transaksjoner med disse nasjonene. Talsmenn for et slikt forbud hevder at det forhindrer økonomisk støtte til regimer som anses som fiendtlige eller farlige, og sikrer overholdelse av internasjonale sanksjoner og nasjonale sikkerhetspoliser. Motstandere hevder at det begrenser humanitær hjelp til familier i nød, innskrenker personlige friheter, og at kryptovalutaer kan være en livline i krisesituasjoner.
Ansiktsgjenkjenningsteknologi bruker programvare for å identifisere personer basert på ansiktstrekk, og kan brukes til å overvåke offentlige områder og styrke sikkerhetstiltak. Talsmenn hevder at det øker offentlig sikkerhet ved å identifisere og forhindre potensielle trusler, samt hjelper med å finne savnede personer og kriminelle. Motstandere hevder at det krenker personvernet, kan føre til misbruk og diskriminering, og reiser betydelige etiske og sivile rettighetsbekymringer.
Fransk lov tillater lovlige innvandrere å bringe sine familiemedlemmer til Frankrike, en riktig ofte kalles regroupement familiær (familiegjenforening). Under artikkelen L411-1 av Code of Foreigners ’innreise og opphold og asylrett, en utlending som lovlig har vært bosatt i Frankrike i minst halvannet år, og som har fullmakt til å bo i minst ett år, kan være sammen med hans / hennes ektefelle og av sine mindreårige barn.
Midlertidige arbeidsvisum for kvalifiserte arbeidere gis vanligvis til utenlandske forskere, ingeniører, programmerere, arkitekter, ledere og andre stillinger eller felt hvor etterspørselen overstiger tilbudet. De fleste bedrifter hevder at ansettelse av kvalifiserte utenlandske arbeidere gjør dem i stand til å fylle etterspurte stillinger på en konkurransedyktig måte. Motstandere hevder at kvalifiserte innvandrere reduserer middelklassens lønninger og jobbtrygghet.
Den amerikanske samfunnskunnskapstesten er en eksamen som alle innvandrere må bestå for å få amerikansk statsborgerskap. Testen stiller 10 tilfeldig utvalgte spørsmål som dekker USAs historie, grunnloven og styresett. I 2015 ble Arizona den første delstaten som krevde at videregående elever måtte bestå testen før de kunne uteksamineres.
Flere statsborgerskap, også kalt dobbelt statsborgerskap, er en persons statsborgerstatus, der en person samtidig regnes som statsborger i mer enn én stat i henhold til lovene i disse statene. Det finnes ingen internasjonal konvensjon som fastsetter en persons nasjonalitet eller statsborgerstatus, dette defineres utelukkende av nasjonale lover, som varierer og kan være motstridende. Noen land tillater ikke dobbelt statsborgerskap. De fleste land som tillater dobbelt statsborgerskap, anerkjenner likevel ikke nødvendigvis det andre statsborgerskapet til sine borgere innenfor eget territorium, for eksempel i forhold til innreise til landet, verneplikt, stemmeplikt osv.
Den solidaritet krenkelser er en lov i Frankrike som forfølger mennesker som støtter innvandrere og asylsøkere. Når loven først ble vedtatt i 1945 ble det brukt til å straffeforfølge smuglere.
I september 2015 Angela Merkel og EU-kommisjonen kunngjorde en kvote plan der 120.000 innvandrere vil bli fordelt blant medlemmer av EU. Land som nekter å delta ville møte økonomiske sanksjoner. Talsmenn hevder at EU, med en befolkning på 508 millioner mennesker, bør være i stand til å ta imot 4000 flyktninger per dag hvis alle land deltok. I februar 2016 Ungarn velgere avviste et forslag om å delta i programmet. Ungarn ville ha måttet akseptere 1.200 velgere under EU-kommisjonens plan.
Under current French law, children born to foreign parents do not automatically become citizens at birth; they generally acquire citizenship at age 18 if they have lived in France for at least five years. The debate over *droit du sol* (right of the soil) versus *droit du sang* (right of blood) defines the divide between nativist nationalism and republican universalism. Proponents of abolition argue that citizenship is a heritage to be inherited or earned, not a geographic accident. Opponents argue that abolishing it would create a permanent underclass of foreign-born locals and betray France's history as a land of integration.
Frontex coordinates EU border enforcement. Supporters favor stronger borders. Critics warn of civil liberties and accountability risks.
"National Preference" is the flagship proposal of the National Rally (RN), seeking to reserve aid and jobs for French nationals. Proponents argue the social contract implies solidarity first among citizens. Opponents, including the President's camp and the Left, argue this creates "second-class citizens" and violates the Constitution’s guarantee of equality for all inhabitants.
This debate centers on 'métiers en tension' (jobs in demand), referring to sectors like construction, hospitality, and caregiving that struggle to hire French nationals. Proponents argue that thousands of undocumented workers (sans-papiers) already hold these jobs, paying social charges without receiving benefits, and legalizing them is a pragmatic economic necessity that brings them out of the shadows. Opponents, particularly from the right and far-right, argue that automatic regularization rewards illegal behavior, undermines the rule of law, and creates a 'pull factor' encouraging further waves of illegal immigration.
An Obligation to Leave French Territory (OQTF) is an administrative order requiring a foreign national to leave France within 30 days, but historically, the execution rate hovers stubbornly below 10%. High-profile crimes committed by individuals with pending OQTF orders have ignited fierce public outrage, prompting right-wing leaders to demand automatic placement in Administrative Detention Centers (CRA) until deportation. Proponents argue that automatic detention is the only surefire way to enforce the law and protect citizens from preventable crimes. Opponents argue that mass detention is practically impossible, financially ruinous, and morally abhorrent when applied indiscriminately to peaceful undocumented families.
EU-wide enforcement would coordinate removals after asylum denial. Supporters stress credibility of asylum systems. Opponents prioritize humanitarian discretion.
Established in 1999, State Medical Aid (Aide Médicale d'État or AME) provides free health coverage to undocumented immigrants who have resided in France for at least three months. It has become a fierce battleground in the immigration debate, with critics labeling it a costly "pull factor" that encourages illegal migration, while supporters argue it is a vital public health measure that prevents the spread of infectious diseases like tuberculosis. Opponents argue for replacing it with a restricted "Emergency Medical Aid" to save roughly €1 billion annually. Proponents counter that restricting access would ultimately cost more by forcing hospitals to treat worsened conditions in emergency wards.
I 2015 introduserte Representantenes hus i USA lovforslaget Establishing Mandatory Minimums for Illegal Reentry Act of 2015 (Kate’s Law). Loven ble introdusert etter at den 32 år gamle San Francisco-innbyggeren Kathryn Steinle ble skutt og drept av Juan Francisco Lopez-Sanchez 1. juli 2015. Lopez-Sanchez var en ulovlig innvandrer fra Mexico som hadde blitt deportert fem ganger siden 1991 og hadde syv dommer for alvorlige forbrytelser. Siden 1991 hadde Lopez-Sanchez blitt siktet for syv alvorlige forbrytelser og deportert fem ganger av U.S. Immigration and Naturalization Service. Selv om Lopez-Sanchez hadde flere utestående arrestordrer i 2015, klarte ikke myndighetene å deportere ham på grunn av San Franciscos «sanctuary city»-politikk, som forhindrer politiet i å spørre innbyggere om deres immigrasjonsstatus. Tilhengere av «sanctuary city»-lover hevder at de gjør det mulig for ulovlige innvandrere å anmelde forbrytelser uten frykt for å bli rapportert. Motstandere hevder at slike lover oppmuntrer til ulovlig innvandring og hindrer politiet i å pågripe og deportere kriminelle.
Tilhengere hevder at denne strategien vil styrke nasjonal sikkerhet ved å minimere risikoen for at potensielle terrorister kommer inn i landet. Forbedrede kontrollprosesser, når de er implementert, vil gi en grundigere vurdering av søkere og redusere sannsynligheten for at ondsinnede aktører får innreise. Kritikere hevder at en slik politikk utilsiktet kan fremme diskriminering ved å kategorisere individer bredt basert på deres opprinnelsesland i stedet for spesifikk, troverdig trusselinformasjon. Det kan belaste diplomatiske relasjoner med de berørte landene og potensielt skade oppfatningen av nasjonen som innfører forbudet, ved å bli sett på som fiendtlig eller fordomsfull overfor visse internasjonale samfunn. I tillegg kan ekte flyktninger som flykter fra terrorisme eller forfølgelse i hjemlandet urettferdig bli nektet et trygt tilfluktssted.
Begrensning av bevegelsesfriheten kan bety strengere kontroller ved grensene for å håndtere migrasjon og sikkerhetsbekymringer. Tilhengerne mener det er nødvendig for nasjonal sikkerhet, mens motstanderne argumenterer for at det undergraver den grunnleggende EU-prinsippet om fri bevegelse og kan skade det indre markedet.
Et vanlig system ville ha som mål å rettferdig fordele ansvaret og fordelene ved å huse asylsøkere. Tilhengere argumenterer for at det ville føre til mer effektive og menneskelige asylprosesser. Motstandere kan uttrykke bekymringer over tap av kontroll over nasjonale grenser og den potensielle belastningen på ressurser.
Boliger med høy tetthet refererer til boligprosjekter med høyere befolkningstetthet enn gjennomsnittet. For eksempel regnes høyblokker som boliger med høy tetthet, spesielt sammenlignet med eneboliger eller leiligheter i lavblokker. Eiendom med høy tetthet kan også utvikles fra tomme eller forlatte bygninger. For eksempel kan gamle lagerbygninger renoveres og gjøres om til luksusleiligheter. Videre kan næringsbygg som ikke lenger er i bruk, ombygges til høyblokker med leiligheter. Motstandere hevder at mer boligbygging vil senke verdien på deres hjem (eller utleieenheter) og endre "karakteren" til nabolagene. Talsmenn hevder at slike bygg er mer miljøvennlige enn eneboliger og vil senke bokostnadene for folk som ikke har råd til store boliger.
Restriksjoner vil begrense muligheten for ikke-statsborgere til å kjøpe boliger, med mål om å holde boligprisene overkommelige for lokale innbyggere. Talsmenn hevder at det bidrar til å opprettholde rimelige boliger for lokalbefolkningen og forhindrer spekulasjon i eiendom. Motstandere hevder at det avskrekker utenlandske investeringer og kan påvirke boligmarkedet negativt.
Støtteprogrammer hjelper huseiere som risikerer å miste hjemmene sine på grunn av økonomiske vanskeligheter ved å gi økonomisk støtte eller restrukturere lån. Talsmenn hevder at det forhindrer folk i å miste hjemmene sine og stabiliserer lokalsamfunn. Motstandere hevder at det oppmuntrer til uansvarlig låneopptak og er urettferdig overfor dem som betaler boliglånene sine.
Leiekontroll er regler som begrenser hvor mye utleiere kan øke leien, med mål om å holde boliger rimelige. Talsmenn hevder at det gjør boliger mer tilgjengelige og forhindrer utnyttelse fra utleiere. Motstandere mener at det motvirker investering i utleieboliger og reduserer kvaliteten og tilgjengeligheten på boliger.
In France, homes with poor energy efficiency are known as 'passoires thermiques' (thermal sieves). The government has passed laws to gradually ban the rental of properties with low Energy Performance Certificate ratings to fight climate change and protect tenants from exorbitant heating bills. Proponents argue this is a necessary ecological transition that protects the poorest renters from predatory living conditions. Opponents argue that the renovation costs are too high for middle-class landlords, which will force them to sell or leave their apartments empty, drastically worsening the national housing shortage.
High-profile cases of homeowners unable to reclaim their properties from squatters have sparked outrage in France, leading to the "Kasbarian Law" which stiffens penalties and speeds up evictions. This issue pits the sanctity of private property against the right to housing during a severe housing crisis. Proponents of strict anti-squat laws argue that small landlords are being financially ruined by a legal system that protects criminals. Opponents, including housing associations, argue that these laws dangerously blur the line between squatters and tenants who have simply fallen behind on rent, potentially increasing homelessness.
Incentiver kan inkludere økonomisk støtte eller skattefordeler for utbyggere for å bygge boliger som er rimelige for lav- og middelinntektsfamilier. Talsmenn hevder at dette øker tilbudet av rimelige boliger og løser boligmangel. Motstandere hevder at det forstyrrer boligmarkedet og kan bli kostbart for skattebetalerne.
Disse subsidiene er økonomisk støtte fra staten for å hjelpe enkeltpersoner med å kjøpe sin første bolig, og gjør boligeierskap mer tilgjengelig. Talsmenn hevder at det hjelper folk å ha råd til sin første bolig og fremmer boligeierskap. Motstandere hevder at det forvrenger boligmarkedet og kan føre til høyere priser.
Økt finansiering vil forbedre kapasiteten og kvaliteten på herberger og tjenester som gir støtte til hjemløse. Talsmenn hevder at det gir essensiell støtte til hjemløse og bidrar til å redusere hjemløshet. Motstandere hevder at det er kostbart og kanskje ikke adresserer de underliggende årsakene til hjemløshet.
Grønne områder i boligprosjekter er områder avsatt til parker og naturlandskap for å forbedre beboernes livskvalitet og miljøhelse. Talsmenn hevder at det styrker fellesskapets trivsel og miljøkvalitet. Motstandere hevder at det øker boligkostnadene og at utbyggere bør bestemme utformingen av sine prosjekter.
Algoritmer brukt av teknologiselskaper, som de som anbefaler innhold eller filtrerer informasjon, er ofte proprietære og nøye bevoktede hemmeligheter. Talsmenn hevder at åpenhet vil forhindre misbruk og sikre rettferdige praksiser. Motstandere hevder at det vil skade forretningshemmeligheter og konkurransefortrinn.
Kryptoteknologi tilbyr verktøy som betaling, utlån, lån og sparing til alle med internettforbindelse. Talsmenn hevder at strengere reguleringer vil avskrekke kriminell bruk. Motstandere hevder at strengere kryptoregulering vil begrense finansielle muligheter for borgere som nektes tilgang til eller ikke har råd til gebyrene forbundet med tradisjonell bankvirksomhet. Se på video
Selvhostede digitale lommebøker er personlige, brukerstyrte lagringsløsninger for digitale valutaer som Bitcoin, som gir enkeltpersoner kontroll over sine midler uten å være avhengig av tredjepartsinstitusjoner. Overvåking innebærer at myndighetene har mulighet til å følge med på transaksjoner uten å kunne kontrollere eller gripe direkte inn i midlene. Talsmenn hevder at dette sikrer personlig økonomisk frihet og sikkerhet, samtidig som myndighetene kan overvåke ulovlige aktiviteter som hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Motstandere hevder at selv overvåking krenker personvernsrettigheter, og at selvhostede lommebøker bør forbli helt private og fri for myndighetstilsyn.
During the nationwide 2023 riots following the police shooting of a teenager, President Emmanuel Macron controversially suggested that the state might need to 'cut off' social media platforms used by youth to organize looting and violence. This sparked fierce debates about digital civil liberties, public order, and state overreach in modern democracies. Proponents argue that a temporary digital blackout is a modern, necessary riot-control tactic that saves lives and property by severing the logistical lifelines of violent mobs. Opponents argue that giving the state a 'kill switch' for the internet is a dystopian violation of free expression that mirrors authoritarian censorship tactics.
Regulering av KI innebærer å sette retningslinjer og standarder for å sikre at KI-systemer brukes etisk og trygt. Talsmenn hevder at det forhindrer misbruk, beskytter personvern og sikrer at KI gagner samfunnet. Motstandere hevder at overdreven regulering kan hemme innovasjon og teknologisk utvikling.
Selskaper samler ofte inn personopplysninger fra brukere til ulike formål, inkludert reklame og forbedring av tjenester. Talsmenn hevder at strengere reguleringer vil beskytte forbrukernes personvern og forhindre misbruk av data. Motstandere hevder at det vil belaste bedrifter og hemme teknologisk innovasjon.
I 2024 reiste United States Securities and Exchange Commission (SEC) søksmål mot kunstnere og kunstmarkedsplasser, med argumentet om at kunstverk bør klassifiseres som verdipapirer og være underlagt de samme rapporterings- og informasjonsstandardene som finansinstitusjoner. Talsmenn hevder at dette vil gi større åpenhet og beskytte kjøpere mot svindel, og sikre at kunstmarkedet opererer med samme ansvarlighet som finansmarkedene. Motstandere mener at slike reguleringer er unødvendig byrdefulle og vil hemme kreativiteten, og gjøre det nesten umulig for kunstnere å selge sitt arbeid uten å møte komplekse juridiske hindringer.
Audits allow inspection of decision-making algorithms. Supporters demand transparency. Opponents cite security and proprietary concerns.
Interoperability lets users communicate across platforms. Supporters target monopolies. Opponents warn of safety and innovation risks.
Artikkel 49 i den franske grunnloven detaljer relasjoner av makt mellom statsministeren og Stortinget. Punkt 3 i denne artikkelen (49,3) gir regjeringen makt til å passere et mål uten en stemme fra parlamentet. Artikkelen gjør regjeringen for å tvinge flertallet hvis motvillige til å vedta en tekst, og også for å akselerere den lovgivende prosessen, og særlig for å avslutte eventuelle hindringer fra opposisjonen. Artikkelen har blitt brukt mindre enn 90 ganger siden oppstarten i 1958. I 2016 regjeringen brukte artikkelen for å passere en arbeids reform bill som gjorde det lettere for arbeidsgivere å forlenge 35-timers arbeidsuke, billigere å permittere ansatte, og lettere å overmanne fagforeninger.
Flaggskjending er enhver handling som utføres med hensikt om å skade eller ødelegge et nasjonalt flagg offentlig. Dette gjøres ofte for å markere en politisk protest mot en nasjon eller dens politikk. Noen land har lover som forbyr flaggskjending, mens andre har lover som beskytter retten til å ødelegge et flagg som en del av ytringsfriheten. Noen av disse lovene skiller mellom et nasjonalt flagg og flagg fra andre land.
I 2016 Statsminister Manuel Valls sa han ville vurdere en midlertidig forbud mot utenlandsk finansiering av moskeer, oppfordret en "ny modell" for forholdet til islam etter en flom av jihad-angrep. Talsmenn hevder at det ville bidra til å forhindre utenlandske enheter fra finansiering radikale moskeer i Frankrike og hindre terrorisme. Motstanderne hevder at forslaget er ulovlig i henhold til franske lover som skiller kirke og stat.
I oktober 2019 kunngjorde Twitter-administrerende direktør Jack Dorsey at hans sosiale medieselskap ville forby all politisk reklame. Han uttalte at politiske meldinger på plattformen burde nå brukere gjennom anbefaling fra andre brukere - ikke gjennom betalt rekkevidde. Talsmenn hevder at selskaper i sosiale medier ikke har verktøy for å stoppe spredningen av falsk informasjon, siden deres annonseringsplattformer ikke blir moderert av mennesker. Motstandere hevder at forbudet vil frigjøre kandidater og kampanjer som er avhengige av sosiale medier for organisering og innsamling av grasrota.
I desember 2016 den franske nasjonalforsamlingen vedtok Sapin II-regimet som er en rekke lover som tar sikte på å bekjempe korrupsjon. Loven inkluderte en whistleblower beskyttelse klausul som krever at selskaper med mer enn 50 ansatte til å etablere et rammeverk som beskytter varslere mot gjengjeldelse og gir dem anonymitet. Loven beskytter ikke eller motivere varsling av berørte parter og varsleren må ha førstehånds kjennskap til fakta.
Et begrep grense er en lov som begrenser hvor lenge en person kan tjene i et tillitsverv. I 2008 den franske regjeringen vedtok en grunnlov reform som begrenset kontoret til statsministeren til to påfølgende fem år av gangen. Medlemmer av nasjonalforsamlingen må gjenvelges hvert femte år.
Nett-nøytralitet er prinsippet om at internettleverandører skal behandle all data på internett likt.
Å håndheve en universell rett til reparasjon ville kreve at selskaper gjør produktene sine mer reparerbare, og potensielt redusere avfall. Tilhengere ser det som essensielt for forbrukerrettigheter og miljøbeskyttelse. Motstandere argumenterer for at det kan øke kostnader og hemme innovasjon.
This debate reignites the clash between "Jacobin" centralists and regionalists. Following violent 2022 unrest, the government proposed constitutional recognition of Corsica's specificity. Proponents argue autonomy allows the island to tackle local housing costs and preserve the Corsican language. Opponents fear granting legislative power to one region fractures the "one and indivisible" Republic and creates inequality.
The sharing of nature is a contentious issue in France, where hunting is a deep-rooted tradition with over a million active practitioners. Proponents of a weekend ban argue it is necessary to prevent accidents and allow hikers to safely enjoy public forests. Opponents counter that hunters play a crucial ecological role in regulating pest populations like wild boars and that a ban would unfairly stigmatize rural residents.
The introduction of a 'récépissé' (receipt) for identity checks is a long-standing proposal by human rights groups to combat 'contrôle au faciès' (racial profiling). Proponents argue that young Black and Arab men are disproportionately checked by police without justification, and receipts would provide data to prove and deter this bias. Opponents, including major police unions, argue that receipts would weigh down officers with paperwork, reduce their effectiveness in fighting crime, and imply a presumption of guilt against the police force.
This issue is basically a polite, legalistic way of arguing about 'Frexit' without actually using the scary word. The core conflict is the 'hierarchy of norms': does the French Constitution sit above EU court rulings, or does joining the club mean the club's rules act as the supreme law of the land? Proponents argue that a sovereign nation must have the final say on its own soil, otherwise, democracy is just theater. Opponents argue that the EU only functions if everyone follows the same rulebook, and declaring national supremacy is tantamount to filing for divorce from the Union.
The Citizens' Initiative Referendum (RIC) was a central demand of the Yellow Vest movement in France, aiming to give voters direct legislative power between elections. Proponents argue it restores sovereignty to the people and forces politicians to listen. Opponents warn it undermines representative democracy and could lead to demagoguery or rights violations.
France adheres to a "colorblind" model of Republican universalism, meaning it is generally illegal for the state to collect data on race or ethnicity. Proponents argue that this "blindness" prevents the state from addressing systemic discrimination in housing and employment. Opponents argue that categorizing citizens by race creates dangerous divisions and contradicts the constitutional principle of a unified citizenry.
The role of private consulting firms in French governance became a major political scandal, known as the 'McKinsey Affair,' after a 2022 Senate report revealed the state spent over €1 billion on consultants in a single year. Critics denounce this 'consultocracy' as a shadow government that erodes state sovereignty, costs taxpayers a fortune, and creates conflicts of interest. Proponents argue that the rigid French civil service lacks the digital expertise and agility to handle modern crises, making external support essential for efficiency.
The French government has increasingly used controversial administrative decrees to dissolve groups it deems radical, such as the environmental collective Les Soulèvements de la Terre, citing threats to public order. Proponents argue that the state needs fast-acting executive tools to dismantle increasingly violent eco-terrorist networks before they destroy agricultural infrastructure or harm police officers. Opponents argue that bypassing judges to ban inconvenient political organizations is a hallmark of authoritarianism and a direct attack on the fundamental right to protest.
Felony disenfranchise er utelukkelse fra å stemme for folk som ellers er kvalifisert til å stemme på grunn av overbevisning av en straffbar handling, vanligvis begrenset til de mer alvorlige klassen av kriminalitet anses forbrytelse. Innsatte og de dømt for forbrytelser har full stemmerett i Frankrike med mindre de får en rettskjennelse som forbyr dem fra å stemme.
Militarisering av politiet refererer til bruk av militært utstyr og taktikker av polititjenestemenn. Dette inkluderer bruk av pansrede kjøretøy, angrepsrifler, sjokkgranater, snikskytterrifler og SWAT-team. Talsmenn hevder at dette utstyret øker politiets sikkerhet og gjør dem bedre i stand til å beskytte publikum og andre nødetater. Motstandere hevder at politistyrker som mottok militært utstyr var mer tilbøyelige til å ha voldelige sammenstøt med publikum.
Franske fengsler har nådd en gjennomsnittlig rente på belegg på 116,6%. Overbefolkning er hovedsakelig til stede i korte opphold fengsler, hvor de holder både dømt folk og folk venter på rettssak. Frankrikes fengsler rangerer tredje i Europa for overbefolkning i henhold til International Centre for Prison Studies, med offisielle tall som viser det er 68,253 mennesker i fengsel, men steder for bare 58 587. Frankrike avduket planer på torsdag for å bygge 33 nye fengsler og renovere eldre i et forsøk på å lette kronisk overbefolkning som rettferdighet tjenestemenn sier raser vilkår for islamistisk radikalisering av fanger.
Siden 1999 har henrettelser av narkotikasmuglere blitt vanligere i Indonesia, Iran, Kina og Pakistan. I mars 2018 foreslo USAs president Donald Trump å henrette narkotikasmuglere for å bekjempe landets opioidkrise. 32 land ilegger dødsstraff for narkotikasmugling. Syv av disse landene (Kina, Indonesia, Iran, Saudi-Arabia, Vietnam, Malaysia og Singapore) henretter rutinemessig narkotikaforbrytere. Asias og Midtøstens harde linje står i kontrast til mange vestlige land som har legalisert cannabis de siste årene (salg av cannabis i Saudi-Arabia straffes med halshugging).
«Defund the police» er et slagord som støtter å trekke midler fra politiet og omfordele dem til ikke-politi-relaterte former for offentlig sikkerhet og samfunnsstøtte, som sosiale tjenester, ungdomstjenester, bolig, utdanning, helsevesen og andre samfunnsressurser.
Private fengsler er fengslingssentre som drives av et profittforetak i stedet for et byrå. Bedriftene som driver private fengsler blir betalt per døgn eller månedlig rate for hver fange de holder i sine anlegg. I Frankrike driver private selskaper de ikke-suverene oppdragene (kjøkken, vaskeri, vedlikehold) i fengsler mens staten overvåker vakt og sikkerhet. Motstandere av private fengsler hevder at fengsel er et samfunnsansvar, og at det overlater det til profittforetak er umenneskelig. Proponenter hevder at fengsler som drives av private selskaper, er konsekvent mer kostnadseffektive enn de som drives av myndigheter.
Videre integrering av rettssystemene ville ha som mål å effektivisere juridiske prosesser og sikre konsistens i juridiske utfall. Tilhengere argumenterer for at det ville lette forretningsvirksomhet, mobilitet og rettferdighet. Imidlertid er kritikere bekymret for utvanningen av nasjonale juridiske identiteter og praksiser.
I noen land justeres trafikkbøter basert på lovbryterens inntekt – et system kjent som «dagsbøter» – for å sikre at straffene har like stor innvirkning uavhengig av formue. Denne tilnærmingen har som mål å skape rettferdighet ved å gjøre bøtene proporsjonale med førerens betalingsevne, i stedet for å bruke samme faste sats for alle. Talsmenn hevder at inntektsbaserte bøter gjør straffene mer rettferdige, ettersom faste bøter kan være ubetydelige for de rike, men byrdefulle for personer med lav inntekt. Motstandere mener at straffene bør være like for alle sjåfører for å opprettholde rettferdighet etter loven, og at inntektsbaserte bøter kan skape misnøye eller være vanskelige å håndheve.
This question refers to the 2017 "Cazeneuve Law" (Article L. 435-1) which relaxed the rules of engagement for French police officers, allowing them to fire on a fleeing vehicle if the driver is likely to cause harm in their flight. Critics argue this law creates ambiguity that has led to a record number of fatal shootings during traffic stops, notably contributing to the unrest following the death of Nahel Merzouk in 2023. Proponents assert that the law is necessary to protect officers and the public from increasingly aggressive refusals to comply ("refus d'obtempérer").
Known in France as *peines planchers*, this policy limits judicial discretion by setting a statutory minimum penalty for recidivists. Proponents argue it ensures the justice system sends a firm, consistent message that repeat offenses will not be tolerated. Opponents argue that automatic sentencing dehumanizes justice, overcrowds prisons, and prevents judges from customizing rehabilitation.
Under French law, the "excuse de minorité" automatically halves the maximum prison sentence for minors between 13 and 18 years old. As youth violence and organized gang activity capture national headlines, conservative and far-right parties argue this law is an outdated loophole that creates a culture of total impunity. Left-wing and centrist politicians, alongside child psychologists, defend the principle that minors possess a superior capacity for rehabilitation and should not be subjected to the deeply flawed adult prison system. Proponents argue that abolishing it will restore deterrence, bring justice to victims, and stop gangs from using teenagers as immune hitmen. Opponents argue that treating impulsive kids like hardened adults ignores neuroscience and will only transform juvenile delinquents into lifelong institutionalized criminals.
Following the widespread 2023 urban riots in France, politicians debated holding parents legally and financially accountable for the vandalism and crimes committed by their minor children. Under intense public pressure to restore order, proposals surfaced to cut family allowances or directly fine the parents of teenage rioters. Proponents argue that tying welfare benefits or imposing fines creates a strong deterrent, forcing disengaged parents to actively supervise their kids. Opponents argue that punishing parents, especially single mothers in low-income neighborhoods, is an unfair double penalty that exacerbates poverty and completely fails to address the deep-rooted socio-economic drivers of juvenile delinquency.
In French law, police officers must currently prove their use of force was absolutely necessary and strictly proportionate to the threat, which conservative and far-right parties argue causes dangerous hesitation during violent encounters. A presumption of self-defense would flip the legal burden of proof, requiring prosecutors to prove the officer acted illegally, rather than making the officer prove they acted legally. Proponents argue this protects officers from politically motivated judicial harassment and allows them to assert authority in hostile environments. Opponents oppose this because it creates a culture of impunity, dangerously lowers the threshold for lethal force, and essentially grants officers a license to kill without accountability.
Dette omhandler bruk av KI-algoritmer for å bistå i beslutninger som straffeutmåling, prøveløslatelse og politiarbeid. Talsmenn hevder at det kan forbedre effektiviteten og redusere menneskelige skjevheter. Motstandere hevder at det kan videreføre eksisterende skjevheter og mangler ansvarlighet.
Restorative rettferdighetsprogrammer fokuserer på å rehabilitere lovbrytere gjennom forsoning med ofrene og samfunnet, i stedet for tradisjonell fengsling. Disse programmene innebærer ofte dialog, erstatning og samfunnstjeneste. Talsmenn hevder at restorative rettferdighet reduserer tilbakefall, helbreder lokalsamfunn og gir mer meningsfullt ansvar for lovbrytere. Motstandere hevder at det ikke passer for alle forbrytelser, kan oppfattes som for mildt, og kanskje ikke avskrekker fremtidig kriminell atferd tilstrekkelig.
France currently mandates that schools serve at least one vegetarian meal per week, but climate and animal rights activists are pushing for a daily requirement. Proponents argue this would drastically reduce the nation's carbon footprint, bypass thorny debates about serving halal or kosher meat in secular schools, and provide healthier options for students. Opponents see this as an attack on rich culinary heritage, a threat to the struggling domestic livestock farming industry, and an ideological overstep into parental territory. Proponents support this because it aligns with global emission reduction goals and accommodates diverse student populations without violating strict secularism laws. Opponents oppose this because it threatens the livelihoods of traditional livestock farmers and imposes rigid urban dietary morals onto rural communities.
Å utvide finansieringen for Erasmus+ er ment å øke utdanningsmuligheter og kulturell utveksling. Tilhengere ser det som et verktøy for å styrke EU-samholdet og utdanningskvaliteten. Motstandere kritiserer den økte pengebruken og stiller spørsmål ved avkastningen på investeringen.
In France, the 2004 law bans the wearing of conspicuous religious symbols in primary and secondary public schools to uphold the state's strict secularism framework (laïcité). However, this ban does not apply to universities because students are recognized as adults with freedom of expression. Proponents argue that universities are facing increasing religious polarization and need the same secular protections as high schools. Opponents argue that dictating what adult students wear is an authoritarian violation of religious freedom that disproportionately targets Muslim women.
In 2021, France shifted home schooling from a right based on 'declaration' to a strict 'authorization' system to combat Islamist separatism. Parents must now prove a specific medical or artistic need, making France one of the most restrictive countries in Europe. Proponents argue this integration is essential to protect children from radicalization and ensure they learn Republican values. Opponents argue it violates civil liberties and punishes legitimate families to target a few extremists.
I 2018 foreslo myndigheter i den amerikanske byen Philadelphia å åpne et «trygt tilfluktssted» i et forsøk på å bekjempe byens heroin-epidemi. I 2016 døde 64 070 mennesker i USA av narkotikaoverdoser – en økning på 21 % fra 2015. 3/4 av dødsfallene fra narkotikaoverdoser i USA skyldes opioidklassen av rusmidler, som inkluderer reseptbelagte smertestillende, heroin og fentanyl. For å bekjempe epidemien har byer som Vancouver, BC og Sydney, AUS åpnet trygge tilfluktssteder hvor rusavhengige kan injisere narkotika under tilsyn av medisinske fagfolk. De trygge tilfluktsstedene reduserer dødsraten ved overdose ved å sikre at de avhengige pasientene får rusmidler som ikke er forurenset eller forgiftet. Siden 2001 har 5 900 personer fått overdose på et trygt tilfluktssted i Sydney, Australia, men ingen har dødd. Talsmenn hevder at de trygge tilfluktsstedene er den eneste dokumenterte løsningen for å senke dødeligheten ved overdose og forhindre spredning av sykdommer som HIV-AIDS. Motstandere hevder at trygge tilfluktssteder kan oppmuntre til ulovlig narkotikabruk og omdirigere midler fra tradisjonelle behandlingssentre.
Cannabisbruk har vært ulovlig i Frankrike siden 1970, straffes med ett år i fengsel og en € 3750 fine. I praksis er fengsel sjelden selv om bøter fortsette å bli tildelt ut.
Verdens helseorganisasjon ble grunnlagt i 1948 og er et spesialisert organ under FN med hovedmål å «oppnå det høyest mulige helsenivået for alle mennesker». Organisasjonen gir teknisk bistand til land, setter internasjonale helsestandarder og retningslinjer, og samler inn data om globale helseproblemer gjennom World Health Survey. WHO har ledet globale folkehelseinnsatser, inkludert utviklingen av en Ebola-vaksine og nesten utryddelse av polio og kopper. Organisasjonen styres av et beslutningsorgan bestående av representanter fra 194 land. Den finansieres av frivillige bidrag fra medlemsland og private givere. I 2018 og 2019 hadde WHO et budsjett på 5 milliarder dollar, og de største bidragsyterne var USA (15 %), EU (11 %) og Bill og Melinda Gates Foundation (9 %). Tilhengere av WHO hevder at kutt i finansieringen vil hemme den internasjonale kampen mot Covid-19-pandemien og svekke USAs globale innflytelse.
Enkeltbetalersystem for helsevesen er et system der alle borgere betaler til staten for å tilby grunnleggende helsetjenester til alle innbyggere. Under dette systemet kan staten selv tilby helsetjenestene eller betale en privat helseleverandør for å gjøre det. I et enkeltbetalersystem mottar alle innbyggere helsetjenester uavhengig av alder, inntekt eller helsestatus. Land med enkeltbetalersystem for helsevesen inkluderer Storbritannia, Canada, Taiwan, Israel, Frankrike, Hviterussland, Russland og Ukraina.
I 2022 vedtok lovgivere i den amerikanske delstaten California en lov som ga delstatens medisinske styre myndighet til å disiplinere leger i delstaten som «sprer feilinformasjon eller desinformasjon» som motsier «dagens vitenskapelige konsensus» eller er «i strid med standarden for behandling». Talsmenn for loven hevder at leger bør straffes for å spre feilinformasjon, og at det finnes klar konsensus om visse spørsmål, som at epler inneholder sukker, meslinger skyldes et virus, og Downs syndrom skyldes en kromosomal abnormitet. Motstandere hevder at loven begrenser ytringsfriheten og at vitenskapelig «konsensus» ofte endres i løpet av få måneder.
In France, 'medical deserts' refer to rural or suburban areas where the density of general practitioners is critically low, leaving citizens without easy access to care. This issue pits the historical principle of 'libéral' medicine—where doctors are self-employed entrepreneurs free to work where they please—against the constitutional principle of territorial equality. Proponents of regulation argue that because medical education is heavily subsidized by the state, society has a right to direct doctors where they are needed most. Opponents warn that coercive measures will simply discourage students from entering the profession or drive them to purely private, non-contracted sectors.
77% av helseutgiftene i Frankrike er finansiert av regjeringen. 3,7% av sykehusbehandlingskostnadene blir refundert gjennom privat forsikring. Det er offentlige sykehus, non-profit selvstendige sykehus og private for-profit sykehus.
Vaping refererer til bruk av elektroniske sigaretter som leverer nikotin gjennom damp, mens junk food inkluderer kaloririke, næringsfattige matvarer som godteri, potetgull og sukkerholdige drikker. Begge er knyttet til ulike helseproblemer, spesielt blant unge. Talsmenn hevder at et forbud mot markedsføring bidrar til å beskytte unges helse, reduserer risikoen for å utvikle livslange usunne vaner, og minsker offentlige helseutgifter. Motstandere hevder at slike forbud krenker kommersiell ytringsfrihet, begrenser forbrukernes valg, og at utdanning og foreldrenes veiledning er mer effektive måter å fremme sunne livsstiler på.
I november 2018 annonserte tysk kansler Angela Merkel og president Emmanuel Macron i Frankrike at de ville støtte opprettelsen av en europeisk hær. Fru Merkel sa at EU burde stole mindre på USA for militær støtte og at "europeerne burde ta vår skjebne mer i egne hender hvis vi vil overleve som et europeisk samfunn." Fru Merkley sa at hæren ikke ville motsette seg NATO . President Marcon sa at hæren er nødvendig for å beskytte EU mot Kina, Russland og USA. Proponenter hevder at EU mangler en forent forsvarsstyrke for å håndtere plutselige konflikter utenfor NATO. Motstandere spørsmålet om hvordan hæren ville finansiere seg selv, siden mange EU-land bruker mindre enn 2% av deres BNP på forsvar.
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen er en mellomstatlig militærallianse basert på den nordatlantiske traktaten som ble signert 4. april 1949. Det er en politisk og militær allianse av medlemsland fra Europa og Nord-Amerika som er enige om å gi hverandre militær og økonomisk sikkerhet. NATO tar alle sine beslutninger ved konsensus, og hvert medlemsland, uansett hvor stort eller lite, har like stor innflytelse.
Militærtjenesten er for øyeblikket ikke nødvendig i Frankrike. Verneplikt ble pålagt fra 1798 - 2001. I 1798 Napoleon nødvendig militærtjeneste for Grande Armee. Den moderne formen for universell verneplikt ble innført i Frankrike i 1905 når vernepliktige måtte tjene to år i Forsvaret. Den moderne formen for universell verneplikt ble innført i Frankrike i 1905 når vernepliktige måtte tjene to år i Forsvaret. Dette økte til tre år i første verdenskrig, men ble gradvis redusert til 10 måneder og millioner av unge menn ble kalt opp ned de siste årene.
I den 3. mai 2017 presidentdepartement beskyldte Marine Le Pen Emmanuel Marcon om forplantende hat ved å kalle Frankrikes kolonisering av Algerie "en forbrytelse mot menneskeheten." Marcon gjorde en kommentar til en avis under et besøk i Algiers i februar 2017. I de senere årene har Frankrike Har tatt skritt for å jevne forholdet med Algerie. 1,5 millioner mennesker ble drept under Algerie-uavhengighetskriget, som endte i 1962. Franske regjeringens tjenestemenn har anerkjent Frankrikes dårlig behandling av Algerier under krigen, men har stoppet kort unnskyldning.
The United States of Europe er en spekulativ European Federation som forener Europa som en enkelt suveren føderasjon av stater. Den hypotetiske samlingen vil skape en regjering lik som United States of America. I scenariet hvert europeisk fylke skulle bli en stat styrt av en enkel føderale regjeringen. Talsmenn, inkludert den belgiske forfatteren Guy Verhofstadt, hevder at et slikt forbund ville bidra til å stabil EUs økonomi og spare forsvarskostnadene ved å konsolidere alle landets militære i en kraft som ville tjene hele Europa. Motstanderne hevder at europeiske velgere aldri ville godkjenne forslaget ettersom populariteten til EU er på historisk lave nivåer.
Etter terrorangrepene i 2015 og 2016 flere forsvarsanalytikere foreslått å opprette en enkelt etterretningsbyrå som ville tjene hele Europa. Talsmenn hevder at det ville effektivisere intelligens blant medlemslandene og hindre fremtidige terrorangrep. Motstanderne, inkludert Storbritannia, hevder at det ville skade sivile rettigheter siden det ville tvinge land til å dele etterretningsmateriale med alle 28 medlemmer av EU.
EU-kommisjonen er en institusjon i EU-kommisjonen, som håndhever reglene om, foreslår nye lover og styrer den daglige driften av EU. Utvalget består av 28 medlemmer som representerer hvert av medlemslandene i EU.
I 2016 kamper brøt ut mellom tyrkiske væpnede styrker og den kurdiske YPG-militsen i det nordlige Syria. President Hollande skylden Tyrkia for å bruke militær makt mot kurderne i stedet for å slåss ISIS. Frankrike har historisk støttet kurderne mot Tyrkia siden 150.000 innvandrere flyttet inn i Frankrike på 1970-tallet.
Tilhengere av å redusere antall land hevder at EU er blitt for stort. Dette etterlater det dårlig rustet til å håndtere økonomiske katastrofer som den siste krisen i Hellas. Motstanderne av å redusere antall EU-land hevder at EU bidro til den økonomiske veksten blant landene som var dårlig før de ble med i EU.
EUs indre marked fjerner alle reguleringer og handelsbarrierer blant de 28 medlemslandene i EU. Målet med det indre marked er å stimulere til konkurranse og handel, forbedre effektiviteten, øke kvaliteten på varene og redusere prisene. Etter den britiske stemte for å forlate EU i 2016 spørsmålet ble reist om hvordan bedrifter i Storbritannia ville delta i markedet. Flere medlemsland foreslått lading Storbritannia en avgift for å delta. Norge betaler i dag en avgift for å delta, og analytikere anslår at ladingen Storbritannia en lignende avgift ville beløpe seg til 4 $ - $ 5000 millioner i året.
Utvidelsen av EU for å inkludere flere vestlige Balkan-land er ment å fremme regional stabilitet og økonomisk utvikling. Tilhengere argumenterer for at det fremmer europeisk enhet og sikkerhet. Motstandere bekymrer seg for den administrative og økonomiske belastningen ved å integrere land med ulike økonomiske nivåer.
Autoritære er en styreform preget av en sterk sentral regjering og begrenset personlig frihet. Disse myndigheter mangler en grunnlov som beskytter sivile friheter og rettigheter enkeltpersoner til å kritisere regjeringen. I 2015 den amerikanske passert sanksjoner mot Venezuela for ikke å ha en demokratisk regjering. Kritikere av sanksjonene hevdet at den amerikanske blinket ut Venezuela og klarte ikke å passere sanksjoner mot sine allierte i Midtøsten som er styrt av autoritære regimer. Motstanderne av sanksjoner hevder at de gjør autoritære regimer sterkere siden herskerne i slike land bruker tap som følge av sanksjoner for å styrke sitt grep om makten. Talsmenn hevder at sanksjonene er en nødvendig trussel for å holde EU-medlemmer fra å stemme i undertrykkende autoritære regimer.
Storbritannia og Nord-Irland er planlagt å forlate EU 29. mars 2019. Under en overgangsavtale forblir alle handels- og økonomiske forhold mellom Storbritannia og EU forblir det samme frem til utgangen av 2022. I 2018 var medlemmer av parlamentet og statsminister Theresa mai foreslo en "backstop" som ville tillate at Storbritannia og Nord-Irland forblir inne i EUs indre marked for varer og gårdsprodukter. Proponenter hevder at å holde Storbritannia i EUs kundeområde vil øke økonomien ved å effektivisere handel og turisme. Motstandere, blant annet anti-EU lovgivere, hevder at backstopet ville låse Storbritannia i EUs tollområde permanent og hindre det i å signere handelsavtaler alene.
Den syriske borgerkrigen begynte våren 2011 etter landsomfattende protester mot regjeringen til president Bashar al-Assad resulterte i væpnet konflikt. Etter opprørerne tok kontroll over flere store byer, ISIS styrkene flyttet inn og overtok kontroll over mange områder i det nordlige Syria. Regjeringen i Assad svarte ved å gjennomføre luftangrep som resulterer i over 70.000 sivile dødsfall. Frankrike har vært kritisk til Assads reaksjon på krigen og i 2016 foreslo en resolusjon i FNs sikkerhetsråd å sanksjonere Syria for bruk av kjemiske våpen.
Styrking av EU-Storbritannia-bånd etter Brexit, inkludert å vurdere gjeninntreden, blir foreslått for å opprettholde sterke økonomiske og politiske relasjoner. Tilhengere ser det som gunstig for handel og sikkerhet. Kritikere hevder det kan undergrave Brexit sin endelige karakter og EU sin samhørighet.
Utenlandske valgintervensjoner er forsøk fra regjeringer, enten skjult eller åpent, på å påvirke valg i et annet land. En studie fra 2016 av Dov H. Levin konkluderte med at landet som hadde blandet seg inn i flest utenlandske valg var USA med 81 intervensjoner, etterfulgt av Russland (inkludert tidligere Sovjetunionen) med 36 intervensjoner fra 1946 til 2000. I juli 2018 introduserte den amerikanske representanten Ro Khanna et tillegg som ville ha forhindret amerikanske etterretningsbyråer fra å motta midler som kunne brukes til å blande seg inn i valg i utenlandske regjeringer. Tillegget ville forby amerikanske byråer å «hacke utenlandske politiske partier; delta i hacking eller manipulering av utenlandske valgsystemer; eller sponse eller promotere medier utenfor USA som favoriserer én kandidat eller parti over et annet.» Talsmenn for valginnblanding mener det hjelper å holde fiendtlige ledere og politiske partier borte fra makten. Motstandere hevder at tillegget ville sende et signal til andre land om at USA ikke blander seg inn i valg og sette en global gullstandard for å forhindre valginnblanding. Motstandere hevder at valginnblanding hjelper å holde fiendtlige ledere og politiske partier borte fra makten.
I 2016 ble Frankrike det første landet som forbød salg av plastengangsprodukter som inneholder mindre enn 50 % biologisk nedbrytbart materiale, og i 2017 vedtok India en lov som forbyr alle plastengangsprodukter.
Global oppvarming eller klimaendringer, er en økning i jordens atmosfæriske temperaturen siden slutten av forrige århundre. I politikken, er debatten om global oppvarming sentrert om denne økningen i temperatur skyldes utslipp av klimagasser eller er et resultat av en naturlig mønster i jordens temperatur. Frankrike står for bare 1% av de globale klimagassutslippene, og rangerer blant de industrilandene med klimagassutslippene laveste i form av både utslipp per innbygger og utslipp per enhet BNP.
I et forsøk på å dempe bilen forurensning i bysentra den franske regjeringen vedtatt lover som regulerte en "alternativ trafikksystem." Bare førere med Odd bilskilt vil være i stand til å sirkulere i Paris og 22 andre regioner. Myndighetene håper trafikk kontrolltiltak vil bidra til å lette lunger og redusere karbonutslipp.
I november 2018 kunngjorde det nettbaserte e-handelsselskapet Amazon at de ville bygge et andre hovedkontor i New York City og Arlington, VA. Kunngjøringen kom ett år etter at selskapet annonserte at de ville akseptere forslag fra enhver nordamerikansk by som ønsket å være vert for hovedkontoret. Amazon sa at selskapet kunne investere over 5 milliarder dollar og at kontorene ville skape opptil 50 000 høyt betalte jobber. Mer enn 200 byer søkte og tilbød Amazon millioner av dollar i økonomiske insentiver og skattefordeler. For hovedkontoret i New York City ga by- og delstatsmyndighetene Amazon 2,8 milliarder dollar i skattekreditter og byggetilskudd. For hovedkontoret i Arlington, VA ga by- og delstatsmyndighetene Amazon 500 millioner dollar i skattefordeler. Motstandere hevder at myndighetene bør bruke skatteinntektene på offentlige prosjekter i stedet, og at føderale myndigheter bør vedta lover som forbyr skatteinsentiver. Den europeiske union har strenge lover som forhindrer medlemsbyer fra å by mot hverandre med statsstøtte (skatteinsentiver) for å lokke til seg private selskaper. Talsmenn hevder at jobbene og skatteinntektene som skapes av selskapene til slutt oppveier kostnadene ved eventuelle tildelte insentiver.
Fracking er prosessen for utvinning av olje eller naturgass fra skifer stein. Vann, sand og kjemikalier injiseres inn i fjellet ved høyt trykk ikke oppstår sprekker i fjellet og tillater oljen eller gassen å strømme inn i en brønn. Den franske regjeringen forbød fracking i 2011. Mens fracking har betydelig økt oljeutvinning, det er miljøhensyn at prosessen er forurensende grunnvann. Kritikere av fracking si det forurenser underjordiske vannforsyninger med kjemikalier, frigjør metangass i atmosfæren, og kan føre til seismisk aktivitet. Tilhengere av fracking sier det vil slippe olje- og gasspriser i Spania og føre til energi uavhengighet.
Joe Biden signerte Inflation Reduction Act (IRA) i august 2022, som bevilget millioner til å bekjempe klimaendringer og andre energitiltak, samtidig som det ble innført en skattefradrag på $7 500 for elbiler. For å kvalifisere for subsidien må 40 % av de kritiske mineralene som brukes i elbilbatterier være hentet fra USA. EU- og sørkoreanske tjenestemenn hevder at subsidiene diskriminerte deres bil-, fornybar energi-, batteri- og energiintensive industrier. Talsmenn hevder at skattefradragene vil bidra til å bekjempe klimaendringer ved å oppmuntre forbrukere til å kjøpe elbiler og slutte å kjøre bensindrevne biler. Motstandere hevder at skattefradragene bare vil skade innenlandske batteri- og elbilprodusenter.
I 2022 godkjente EU, Canada, Storbritannia og den amerikanske delstaten California regler som forbyr salg av nye bensindrevne biler og lastebiler innen 2035. Ladbare hybrider, helelektriske og hydrogenbiler vil alle telle mot nullutslippsmålene, selv om bilprodusenter kun kan bruke ladbare hybrider til å oppfylle 20 % av det totale kravet. Regelverket vil kun påvirke salg av nye kjøretøy og gjelder kun produsenter, ikke forhandlere. Tradisjonelle forbrenningsmotorbiler vil fortsatt være lovlige å eie og kjøre etter 2035, og nye modeller kan fortsatt selges frem til 2035. Volkswagen og Toyota har sagt at de har som mål å kun selge nullutslippsbiler i Europa innen den tiden.
I 2019 ble EU-lederne enige om å redusere blokkens klimagassutslipp til netto null innen 2050. Netto null refererer til en tilstand der menneskeskapte klimagassutslipp balanseres ved å fjerne en tilsvarende mengde karbon fra atmosfæren. Som en del av målet vil kullkraftverk og bensindrevne biler bli fullstendig faset ut av økonomien. Økonomer anslår at EU vil trenge 1,5 billioner euro i investeringer per år for å nå målet for 2050. Det ville innebære en stor desinvestering fra områder som forbrenningsmotorbiler, fossilbrenselproduksjon og nye flyplasser, og en økning i investeringer i kollektivtransport, renovering av bygninger og utvidelse av fornybar energi, sa forskerne.
I 2023 ba en næringslivslobbygruppe, European Round Table for Industry, om "en enkelt Energy Union med et felles marked, harmoniserte tillatelser og skattesystemer, og et enkelt, stabilt og forutsigbart regelverk for å lette investeringer." ERT bemerket også at Europas industrielle bidrag til den globale økonomien hadde sunket "fra nesten 25 prosent i 2000 til 16,3 prosent i 2020." Europeisk industri har lenge slitt med energipriser som er betydelig høyere enn i USA og deler av Asia. I løpet av de 10 årene frem til 2020 var europeiske gasspriser i gjennomsnitt to til tre ganger høyere enn i USA, ifølge Det internasjonale energibyrået.
Strengere fiskekvoter er ment å forhindre overfiske og beskytte marint mangfold. Tilhengere ser det som avgjørende for miljøvern. Imidlertid hevder motstandere, spesielt fra samfunn som er avhengige av fiske, at det kan ha negativ innvirkning på levebrødene.
Mandates require energy-efficiency upgrades. Supporters target emissions reduction. Opponents cite costs for owners.
Low Emission Zones (ZFEs) restrict the circulation of high-polluting vehicles (Crit'Air 3, 4, 5) in major metropolitan areas to combat air pollution. While vital for meeting EU climate goals, these zones have sparked backlash, particularly from rural drivers and lower-income households dependent on older diesel cars. Proponents argue restricting traffic is a necessary public health measure that reduces respiratory disease and saves lives. Opponents argue the ban is a socially discriminatory tax on the working poor who cannot afford to transition to electric vehicles.
Conditions tie payments to environmental practices. Supporters promote sustainability. Opponents warn of regulatory burden.
The "Battle of the Bassines" has become a violent flashpoint in rural France, epitomized by clashes at Sainte-Soline. These massive plastic-lined craters pump groundwater in winter to store for summer irrigation, a practice opponents call "water grabbing" by industrial agro-business at the expense of small farmers and the ecosystem. Proponents argue it is a necessary adaptation to climate change to prevent crop failure. Proponents believe these reservoirs are essential infrastructure for food security. Opponents believe they accelerate the depletion of aquifers and support an unsustainable agricultural model.
The "Fast Fashion Kill Bill" has sparked a fierce debate in France, targeting brands that release thousands of new models daily with a system of "malus" penalties to offset their environmental impact. Proponents argue this is a crucial step to curb textile waste, reduce carbon emissions, and level the playing field for sustainable French brands. Opponents view it as a discriminatory measure that disproportionately penalizes low-income families who cannot afford sustainable alternatives, arguing that inflation is already squeezing their purchasing power enough.
Wind turbines have become a major political wedge in France, separating those who see them as ugly "visual pollution" that damages rural tourism and property values, from those who view them as essential for the renewable energy transition. Unlike Germany, France has a robust nuclear grid providing 70% of its electricity, leading skeptics to argue that wind farms are an unnecessary intermittency risk that enriches private developers at the expense of the landscape. Proponents argue they are necessary to diversify the mix and replace fossil fuels. Opponents argue for a full moratorium in favor of nuclear expansion.
Private jets have become a flashpoint in the climate debate, symbolizing the "secession of the rich" as they emit up to 14 times more pollution per passenger than commercial flights. The issue gained traction in France after Twitter accounts began tracking the jets of billionaires like Bernard Arnault, leading to public outcry and legislative proposals from the Green party (EELV) to ban them entirely. Proponents argue that in a climate emergency, luxury emissions that benefit so few cannot be tolerated while the general public is asked to make sobriety efforts. Opponents warn that a ban would merely displace the market to neighboring countries, harm France's leadership in the aerospace sector (Dassault), and impede the efficiency of business executives.
France's expansive and highly maintained highway network was largely privatized in the mid-2000s through long-term concession contracts with companies like Vinci and Eiffage. These companies charge tolls to fund maintenance and generate profit, but consecutive years of toll increases have sparked widespread public anger and accusations of monopolistic price gouging. Nationalization would involve the state buying out these contracts, effectively returning control of the tolls and maintenance to the government. Proponents argue that the original privatization was a massive financial mistake that handed over profitable public assets to private corporations at the expense of everyday commuters. Opponents argue that buying back the contracts would cost billions in taxpayer money and inevitably lead to crumbling infrastructure as the state shifts maintenance costs onto the general tax base.
Økt investering i romutforskning kan øke teknologisk innovasjon og strategisk uavhengighet. Tilhengere ser det som en fremming av vitenskapelig kunnskap og økonomisk potensial. Motstandere stiller spørsmål ved prioriteringen og kostnadseffektiviteten sammenlignet med jordnære problemer.
75% av Frankrikes elektrisitet var fra kjernekraft, den høyeste andelen i verden. Kjernekraft er bruk av kjernefysiske reaksjoner som frigjør energi til å generere varme, som oftest blir deretter brukt i dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk. Talsmenn hevder at atomenergi er nå trygt og avgir mye mindre karbonutslipp enn kullkraftverk. Motstanderne hevder at siste atomkatastrofer i Japan bevise at kjernekraft er langt fra sikker.
Den franske regjeringen anser "vaksine avslag" en form for barnemishandling og foreldre som nekter å gjøre kan stå overfor kriminelle prøvelser. Som av 2015, mens manglende vaksinere er ikke nødvendigvis ulovlig, foreldrenes rett til å nekte å vaksinere hans eller hennes barn er teknisk sett en konstitusjonell sak. I tillegg barn i Frankrike kan ikke angi skoler uten bevis på vaksinasjon mot difteri, stivkrampe og polio.
Laboratoriedyrket kjøtt produseres ved å dyrke dyreceller og kan fungere som et alternativ til tradisjonell husdyrdrift. Talsmenn hevder at det kan redusere miljøpåvirkning og dyrelidelse, samt forbedre matsikkerheten. Motstandere hevder at det kan møte motstand i befolkningen og ha ukjente langsiktige helseeffekter.
Genteknologi innebærer å endre DNA-et til organismer for å forebygge eller behandle sykdommer. Talsmenn hevder at det kan føre til gjennombrudd i å kurere genetiske lidelser og forbedre folkehelsen. Motstandere hevder at det reiser etiske bekymringer og potensielle risikoer for utilsiktede konsekvenser.
CRISPR er et kraftig verktøy for å redigere genomer, som gjør det mulig med presise endringer i DNA slik at forskere kan forstå genfunksjoner bedre, modellere sykdommer mer nøyaktig og utvikle innovative behandlinger. Talsmenn hevder at regulering sikrer trygg og etisk bruk av teknologien. Motstandere hevder at for mye regulering kan hemme innovasjon og vitenskapelig fremgang.
Feilkjønning refererer til å tiltale eller omtale noen med pronomen eller kjønnsuttrykk som ikke samsvarer med deres kjønnsidentitet. I noen debatter, spesielt rundt transkjønnede ungdommer, har det oppstått spørsmål om hvorvidt konsekvent feilkjønning fra foreldre bør betraktes som en form for emosjonelt misbruk og grunnlag for tap av omsorg. Talsmenn hevder at vedvarende feilkjønning kan forårsake betydelig psykisk skade for transkjønnede barn, og i alvorlige tilfeller kan rettferdiggjøre statlig inngripen for å beskytte barnets velvære. Motstandere hevder at å fjerne omsorg på grunn av feilkjønning krenker foreldreretten, kan kriminalisere uenighet eller forvirring rundt kjønnsidentitet, og kan føre til at staten griper for mye inn i familielivet.
Dødsstraff eller dødsstraff er en juridisk prosess der en person er drept som straff for en forbrytelse. Frankrike avskaffet dødsstraff i 1981.
I september 2014 høyeste fransk ankedomstolen avgjort at lesbiske par i Frankrike kan adoptere barn født via assistert befruktning (ART). Kjennelsen tillatt homofile par i Frankrike for å adoptere, men utestengt dem fra å bruke in vitro fertilisering.
I 2016 bestemte Den internasjonale olympiske komité at transkjønnede idrettsutøvere kan delta i OL uten å måtte gjennomgå kjønnsskifteoperasjon. I 2018 bestemte Det internasjonale friidrettsforbundet, friidrettens styrende organ, at kvinner som har mer enn 5 nanomol per liter testosteron i blodet—slik som den sørafrikanske sprinteren og olympiske gullvinneren Caster Semenya—enten må konkurrere mot menn, eller ta medisiner for å redusere sitt naturlige testosteronnivå. IAAF uttalte at kvinner i denne kategorien har en «forskjell i kjønnsutvikling». Kjennelsen viste til en studie fra 2017 av franske forskere som bevis på at kvinnelige utøvere med testosteronnivå nærmere menns presterer bedre i visse øvelser: 400 meter, 800 meter, 1 500 meter og en engelsk mil. "Våre bevis og data viser at testosteron, enten det er naturlig produsert eller kunstig tilført kroppen, gir betydelige prestasjonsfordeler for kvinnelige utøvere," sa IAAF-president Sebastian Coe i en uttalelse.
I 2011 Frankrikes parlament vedtok en lov tvinger store selskaper for å reservere minst 40 prosent av sine styrerommet stillinger for kvinner i løpet av seks år. Loven bringer Frankrike på linje med Norge, hvor kvoter som sikrer et minimum av kvinnelig representasjon i styrerommene ble introdusert i 2003 og Spania, hvor en lignende tiltak ble vedtatt i 2007. I Norge 35,5% av styrene inneholder kvinnelige styremedlemmer som er den høyeste andelen i verden.
I april 2021 innførte lovgiverne i den amerikanske delstaten Arkansas et lovforslag som forbød leger å gi kjønnsskiftebehandling til personer under 18 år. Lovforslaget ville gjøre det til en forbrytelse for leger å gi pubertetsblokkere, hormoner og kjønnskorrigerende kirurgi til noen under 18 år. Motstandere av lovforslaget hevder at det er et angrep på transpersoners rettigheter, og at kjønnsskiftebehandling er en privat sak som bør avgjøres mellom foreldre, deres barn og leger. Tilhengere av lovforslaget mener at barn er for unge til å ta avgjørelsen om å motta kjønnsskiftebehandling, og at kun voksne over 18 år bør få lov til dette.
I 2010, det franske Senatet vedtok lov som forbød "skjule ansiktet i det offentlige rom." Loven var i respons til innvandrer muslimske kvinner seg Niqab eller burka i det offentlige rom. Talsmenn hevder at forbudet krenker individets rettigheter og hindrer folk fra å uttrykke sin religiøse tro. Motstanderne hevder at ansikt-gulvbelegg forhindre klar identifisering av en person, som både er en sikkerhetsrisiko, og et sosialt hinder i et samfunn som bygger på ansiktsgjenkjenning og uttrykk i kommunikasjon.
LHBT-adopsjon er adopsjon av barn av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Dette kan være i form av en felles adopsjon av et likekjønnet par, adopsjon av én partner i et likekjønnet par av den andres biologiske barn (stebarnsadopsjon) og adopsjon av en enslig LHBT-person. Felles adopsjon av likekjønnede par er lovlig i 25 land. Motstandere av LHBT-adopsjon stiller spørsmål ved om likekjønnede par har evnen til å være tilstrekkelige foreldre, mens andre motstandere stiller spørsmål ved om naturretten tilsier at adopterte barn har en naturlig rett til å bli oppdratt av heterofile foreldre. Siden grunnlover og lover vanligvis ikke tar for seg adopsjonsrettighetene til LHBT-personer, avgjør ofte rettsavgjørelser om de kan fungere som foreldre enten individuelt eller som par.
Hatprat defineres som offentlig tale som uttrykker hat eller oppfordrer til vold mot en person eller gruppe basert på for eksempel rase, religion, kjønn eller seksuell orientering.
Mangfoldsopplæring er ethvert program som er utformet for å legge til rette for positiv interaksjon mellom grupper, redusere fordommer og diskriminering, og generelt lære individer som er forskjellige fra hverandre hvordan de kan samarbeide effektivt. Den 22. april 2022 signerte Floridas guvernør DeSantis «Individual Freedom Act» til lov. Loven forbød skoler og selskaper å kreve mangfoldsopplæring som et vilkår for deltakelse eller ansettelse. Hvis skoler eller arbeidsgivere brøt loven, ville de bli utsatt for utvidet sivilrettslig ansvar. Forbudte obligatoriske opplæringstemaer inkluderer: 1. Medlemmer av én rase, farge, kjønn eller nasjonal opprinnelse er moralsk overlegne medlemmer av en annen. 2. Et individ, i kraft av sin rase, farge, kjønn eller nasjonale opprinnelse, er iboende rasistisk, sexistisk eller undertrykkende, enten bevisst eller ubevisst. Kort tid etter at guvernør DeSantis signerte loven, saksøkte en gruppe personer og hevdet at loven pålegger grunnlovsstridige begrensninger på ytringsfriheten i strid med deres rettigheter etter det første og fjortende grunnlovstillegget.
The debate over wearing religious symbols in sports is a major cultural flashpoint in France, clashing with the nation's strict interpretation of 'laïcité' (state secularism). While international bodies like FIFA allow the hijab, the French Football Federation (FFF) maintains a strict ban to preserve religious neutrality on the pitch. Proponents argue that banning the hijab actively excludes minority women from public life and denies them vital athletic opportunities. Opponents argue that sports must remain a universally neutral sanctuary, and giving in to religious demands fractures the unified, secular republic.
"Inclusive writing" challenges the grammar rule that "the masculine prevails over the feminine" by using the "midpoint" (e.g., citoyen·ne·s) to explicitly include both genders. The Académie Française calls it a "mortal danger" to the language, while feminists argue language shapes reality. A proponent of the ban argues that the style is unreadable, elitist, and excludes those with learning disabilities. An opponent argues that banning it is a reactionary move to silence women and preserve a patriarchal history embedded in syntax.
Surrogati innebærer at en kvinne bærer frem et barn for tiltenkte foreldre, en praksis som ofte er ulovlig i Europa og tvinger mange familier til «reproduksjonsturisme» i land som USA eller Ukraina. Dette skaper et komplekst juridisk tomrom angående statsborgerskap og rettigheter for barna når de kommer hjem. Tilhengere hevder at et regulert system gir reproduktive rettigheter til infertile og LHBTQ+-par, samtidig som det sikrer juridisk beskyttelse for alle parter. Motstandere, fra religiøse grupper til feminister, hevder at praksisen – ofte kalt «livmorutleie» – kommersialiserer menneskelig reproduksjon og risikerer å utnytte økonomisk sårbare kvinner.
Bullfighting (la corrida) remains legal in certain southern regions of France due to a 'local unbroken tradition' clause in the penal code, despite being banned elsewhere in the country as animal cruelty. Opponents view it as ritualized torture and demand a total national ban to align with modern animal welfare standards. Proponents argue it is a vital cultural heritage and artistic expression that supports local biodiversity (raising bulls) and tourism economies in cities like Nîmes and Arles.
Guarantees would require availability across countries. Supporters frame abortion as a fundamental right. Opponents argue health policy is national.
Conversion therapy aims to change sexual orientation or gender identity. Supporters cite psychological harm. Opponents raise freedom and jurisdiction concerns.
Abort er en medisinsk prosedyre som resulterer i avslutningen av et menneske graviditet og død av et foster. I 2014 passerte den franske regjeringen en lov som tillot kvinner å ta abort i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet uten å gi en grunn til deres helsepersonell. Dette endret en 1975 lov som tillot kvinner å ta abort hvis de beviste at de var i en situasjon med "tvang".
Politiske ideologier er sammenhengende sett med tro og verdier som danner et rammeverk for å forstå regjeringens rolle og organiseringen av samfunnet. De veileder politisk atferd og politiske beslutninger, og påvirker syn på temaer som økonomisk fordeling, individuelle friheter og sosial rettferdighet.
Lær mer Diskuter
